Tre representanter for Fremskrittspartiets ungdom i Rana ble bedt om å gå da de uanmeldt stilte opp i 1. mai-toget i Rana med paroler med Frp-politisk innhold.
At de ikke fikk delta med sine paroler i toget, reagerte de negativt på. I gårsdagens Rana Blad viser ungdomspartiets fylkesleder, Veronica Pedersen, til statsminister Jens Stoltenberg som sier han vil ha mer demokrati og mer åpenhet. «Det er ikke dette et eksempel på. 1. mai er en dag for arbeiderne og ikke kun en dag for venstresosialistene. Frp er også et parti for arbeidere, vi har vårt syn på hvordan arbeidslivet kan bli bedre og det må vi få lov til å vise», sa fylkeslederen til vår avis i går.
Selvfølgelig skal Frp og FpU og alle andre som har meninger får lov til å uttrykke dem. Men det er ingen selvfølge at de skal få uttrykke dem hvor de vil, når de vil. At de tre ungdomspolitikerne ble bedt om å forlate toget og et arrangement i regi av LO, i samarbeid med SV, Ap og Rødt, er ikke det samme som at de ikke får lov til å ytre seg om det de møtte ønske.
Det er fritt fram for alle å søke om å få avholde arrangementer på 1. mai. Frp har i mange år hatt egne arrangementer og egne talere andre steder i landet på denne dagen. At de har gjort det for å provosere og få oppmerksomhet, er det neppe tvil om. Og oppmerksomhet har de også fått. Det fikk også de tre FpU’erne i Rana. Og hvis de vil være aldri så lite ærlige om sine motiver, så var det vel nettopp det de var ute etter. De ble bortvist fra toget og gjorde det maksimale ut av det. Flinke jenter, sånn sett!
Debatten på Rana Blads nettsider i etterkant har dreid seg mye om hvor udemokratiske representantene for LO Rana og de samarbeidende politiske partiene er. Vås og tull! I politikken som ellers handler det om å oppføre seg ordentlig og ha respekt for hverandre og andres meninger. Hvis det var noen som var respektløse denne 1. mai-dagen, så var det ungdommene fra FpU.
Torill Ø. Hanssen, som representerer Frp i kommunestyret i Rana, sier hun ble forbannet da hun fikk høre at FpU-ungdommene var blitt avvist i toget. Hun synes det er bra at de stilte opp for å markere 1. mai og få fram Frp’s mening og viser til at Frp har mange medlemmer som også er organisert i LO. – Hvis ikke vi får si vår mening, er det helt borti veggene, sier Hanssen i et intervju på ranablad.no.
Det er vel ingen som har nektet Frp å si sin mening. Og hvis Frp lokalt hadde vært interessert i å bruke 1. mai-dagen til å markere seg, så hadde ingen nektet dem det. Men den interessen har de ikke hatt. Ikke før tre ungdomspolitikere fant ut at de skulle lage liv og røre. De skal få kreditt for sitt ungdommelige pågangsmot. Respekten for 1. mai-dagen og hva den har betydd, kommer forhåpentligvis etter hvert.

Rana Utviklingsselskap (RU) skal ikke lenger fungere som kommunens næringsetat.
Ordførerens dobbeltstemme måtte til i formannskapet for å få fattet vedtaket om å si opp samarbeidsavtalen med RU. Hvordan arbeidet med næringsutvikling i kommunal regi skal foregå i framtida, er nå helt åpent. Det bør det ikke være for lenge. For er det noe som er viktig for en kommune, så er det å være oppegående og offensiv når det gjelder næringsutvikling. Arbeidsplasser kommer ikke rekende på ei fjøl, og en kan ikke satse på at det private næringsliv skal gjøre jobben alene. Det vet selvfølgelig både ordføreren og de andre kommunepolitikerne i Rana.
At noe måtte gjøres med kommunens forhold til RU var åpenbart. Den offentlige eierandelen i RU har de siste årene ligget langt under grensen for det som skal til for at kommunen uten videre kunne kjøpe tjenester av RU, slik det i realiteten er gjort, i og med at kommunen har overført et årlig beløp til selskapet. Kommunen hadde derfor valget mellom to alternativer – enten å kjøpe seg opp i RU, alene eller sammen med andre kommuner, slik at den offentlige eierandelen ble over 90 prosent og fortsette å bruke RU som næringsetat, eller si opp avtalen med RU og shoppe tjenester i markedet, eventuelt bygge opp en egen næringsetat i kommunen.
RU har vært Rana kommunes næringsetat helt siden den store omstillingen. RU ble etablert i 1989 og var i mange år en handlekraftig og aktiv næringsutviklingsaktør, noe som var svært verdifullt etter at råjernverket og koksverket ble lagt ned og behovet for nye arbeidsplasser var stort. RU viste seg å være god, både til å spore opp mulige etableringer og gjøre veien fra første kontakt til etablering kort og ubyråkratisk. Ikke alle etableringene viste seg å være like vellykket, men noen ble igjen, og Ranas omdømme som kommunen med den vellykkede omstillingen var, i alle fall delvis, RUs fortjeneste.
Men tidene forandrer seg og RUs rolle som næringsutvikler har de siste årene ikke vært like synlig for offentligheten. Derfor er det godt å registrere at de nå, trass i kommunens vedtak, har ambisjoner om å være den fremste og viktigste utviklingsaktøren i regionen. RUs formål skal fortsatt være å bidra til etableringen av nye arbeidsplasser, samt sikre eksisterende, både innen offentlig og privat sektor. Vi trenger en offensiv aktør på dette området.
Arbeiderpartiets Geir Waage målbar mindretallets syn i formannskapet. De ønsket et offentlig oppkjøp av RU, og da se på mulighetene til å danne et regionalt næringsselskapet i samarbeid med de øvrige kommunene i Indre Helgeland Regionråd. Det kan nemlig være mye å hente på å samarbeide innen flere næringsområder.
Selv om kommunen nå har vedtatt å si opp avtalen med RU, bør en slik interkommunal løsning være en av mulighetene som vurderes seriøst når kommunen skal meisle ut sin nye næringsutviklingsstrategi. For det er jo ikke slik at man bare kan gå ut og shoppe utredning og håndtering av enkeltprosjekter der man måtte får den beste prisen. Noen må jo tenke ut hva man skal shoppe. Og shoppingen må være planlagt og ledd i en helhetlig strategi for næringsutvikling.

I juni skal fylkestinget ha samling i Mo i Rana. Da skal tinget vedta Nordland fylkeskommunes uttalelse til forslaget til Nasjonal Transportplan.
Ikke uventet er det den framtidige flyplasstrukturen i Nordland, både i Lofoten og på Helgeland, som får størst oppmerksomhet. For Helgeland har Avinor ut fra en totalvurdering konkludert med, og anbefalt, å bygge en ny flyplass på Hauan i Mo i Rana med 2.200 meters rullebane, forlenge rullebanen ved flyplassen i Sandnessjøen til 1.199 meter, samt legge ned flyplassen i Mosjøen og – selvfølgelig – flyplassen på Røssvoll. Avinor mener dette er den strukturen som gir den beste samfunnsøkonomiske lønnsomheten, hvis området skal betjenes av to flyplasser.
Nå er det selvfølgelig helt legitimt å være uenig i Avinors konklusjon og ha innvendinger mot de analysene som er gjort. Likevel må det kunne sies å være litt spesielt at Avinors rapport – som hele Helgeland etterspurte og ventet på for å få en avklaring og en analyse man kunne feste lit til – nå blir trukket i tvil både av politikerne i Alstahaug og i Vefsn. I høringsuttalelsen Alstahaug kommune har sendt til Nordland fylkeskommune, etterspør de en «etterutredning der de samfunnsmessige konsekvensene vurderes på kort og lengre sikt ved en etablering av en stor flyplass på Helgeland». Alstahaug vil holde åpent hvor en stor flyplass på Helgeland skal lokaliseres inntil Stokka har blitt utredet nærmere, på lik linje med Hauan, skriver kommunen i sin høringsuttalelse.
Men Alstahaugs krav om ytterligere utredninger er bare barnemat mot den høringsuttalelsen formannskapet i Vefsn har vedtatt og de uttalelsene ordfører Jann-Arne Løvdahl gir til Helgeland Arbeiderblad. Politikerne i Vefsn mener Avinors rapport er «belemret med» betydelige svakheter og omtrentligheter. De mener rapportens samfunnsøkonomiske analyse er basert på feilaktig og sviktende grunnlag og derfor «i liten grad kan legges til grunn for vurdering av framtidig flyplasstruktur på Helgeland». Til Helgeland Arbeiderblad sier ordfører Løvdahl at rapporten fra Avinor stort sett er avskrift fra Polarsirkelen Lufthavnutvikling. «Det er ikke godt nok», sier Løvdahl. I høringsuttalelsen gjør Vefsn det klart at Kjærstad må bestå, minst fram til utfasingen av dagens flytype. Og hvis det endelige resultatet blir at Kjærstad legges ned «så anser vi at det eneste alternativ som kan tjene hele regionen indre og nordre Helgeland på en optimal måte, er 2000 meter rullebane ved Sandnessjøen og en ny 1.199 rullebane ved lufthavn i Rana». Det er nesten så man får tårer i øynene over våre naboers storsinn når de faktisk går inn for at det skal være en flyplass i Mo i Rana også!
Alstahaug og Vefsn har tonet flagg. Det er greit å vite hva man har med å gjøre. Vi er litt overrasket over Alstahaugs strategi. De kan risikere å kludre det til for seg selv ved å forsinke forlengingen av eksisterende rullebane til 1.199 meter. Vefsn overrasker ikke. Det er selvsagt hardt å miste en flyplass, men hvor mange rapporter og utredninger skal man trekke i tvil fordi konklusjonene ikke blir som ønsket – og fremdeles forvente å bli tatt seriøst?

Representanter for Rana tingrett har uttrykt bekymring for aktorkapasiteten hos politiet i Rana. Man er redd for at manglende aktorkapasitet kan føre til at det tar uforholdsmessig lang tid før saker kommer opp for retten.
I kjølvannet av dette har en av Ranas advokater, som også er kommunestyrerepresentant for Høyre, sendt et brev til Helgeland politidistrikt der han stiller spørsmål om politiets prioriteringer, spesielt i forhold til organiseringen av påtaleenheten i politidistriktet. Han mener påtaleenheten i Rana er blitt nedprioritert og svekket i seinere tid, mens påtaleenheten i Mosjøen bygges opp, og at dette ikke er en god utvikling for Rana, som er en kommune i vekst og som dermed også, sørgelig nok, får vekst i kriminaliteten. Han har ennå ikke fått svar på brevet, men påtaleleder i Helgeland politidistrikt, Kristin Elnæs, som har sitt arbeidssted i Mosjøen, har i Helgeland Arbeiderblad kategorisk avvist at det skjer en bevisst nedprioritering av tjenestetilbudet i Rana.
Når disse spørsmålene stilles fra fagmiljøene i Rana, er det fordi de har sett en utvikling mot oppbygging i Vefsn og nedbygging i Rana, og at dette bekymrer dem. Ikke fordi Vefsn får flere jurister, men fordi Rana får redusert juridisk kapasitet og at dette kan gå ut over etterforskningskapasiteten hos politiet og effektiviteten ved tingretten.
Det burde være lov å stille slike spørsmål i et brev til politiet uten at ordføreren i Vefsn blottlegger sin ranafobi og beskylder Rana for å angripe Vefsn for å kare til seg stillinger på Vefsns bekostning. Men det har ordfører Jann-Arne Løvdahl faktisk gjort. Med utgangspunkt i brevet fra advokat Allan Rognan har Løvdahl valgt å gå rett i strupen på Rana. «Rana snakker svært ofte om samarbeid på Helgeland, men dette viser virkeligheten i det de holder på med», sier Løvdahl til avisa. Ja vel. For det første representerer ikke Allan Rognan hele Rana, men seg selv. For det andre er han ikke ute etter å bygge ned politiet i Vefsn, men å unngå nedbygging i Rana. For det tredje er Løvdahl den siste som bør kritisere andre kommuner for ikke å ville samarbeide. Slik Løvdahl har framstått i lang tid, er det kun det han definerer som Vefsn beste som er akseptabelt for ham. Han burde velge sine kampsaker mer med omhu.
Men Løvdahls overdimensjonerte reaksjon på advokat Rognans brev til Helgeland politikammer, kan likevel sies å ha resultert i noe bra. Hans kollega i Rana, ordfører Kai Henriksen, tar nemlig nå et adskillig mer konstruktiv tak i saken. Han vil invitere til et møte med Løvdahl, politimesteren og representanter for tingretten i Rana. Hans agenda er dialog og avklaring. Ikke konflikt. Man må vel kunne regne med at Løvdahl stiller. Og håpe på at det for ettertid skal bli mulig å stille faglig begrunnede spørsmål uten å få en terrier fra Vefsn i strupen.

Ytteren legesenter framstår som et eksempel til etterfølgelse for de andre legesentrene i Rana.
Ikke fordi senteret nødvendigvis har bedre personale, men fordi de har best service når det gjelder tilgjengelighet og timebestilling. Bestilling av time eller fornying av resepter via SMS, eller på legesenterets nettside, er det flere som har innført, men Ytteren er de første i Rana som gir pasientene sine time på dagen, og da snakker vi ikke om akuttime, men en helt alminnelig time hos legen. Med det grepet Ytteren legesenter nå gjør, bør det bli slutt på at pasienter klager på at de ikke kommer gjennom på telefonen, eller at de ikke får time før flere dager eller uker seinere.
Men det forutsetter også at pasientene bidrar – ved å benytte seg av de mulighetene legesentret legger til rette for – både ved å bruke nettet eller mobilen for å bestille time, og å bestille time samme dag. Når legene holder avtalebøkene åpne til siste dag, blir det i sum et system som tjener alle, ikke bare pasientene, men også legene og helsesekretærene på legesenteret.
«Timesammedag» heter konseptet Ytteren legesenter nå tar i bruk. Det er utviklet i USA, og flere legesentre i Norge har tatt det i bruk. I Rana er Ytteren det første. Kan man håpe på at de andre følger etter?
Fortsatt er det slik at ikke alle er fortrolig med internett, eller med å sende tekstmeldinger fra mobilen. Derfor vil det fortsatt være mulig å ringe til legesenteret. Men med færre telefoner – og det må det jo bli – skal det gå greit å få svar også på telefonen, samtidig som legesekretærene får tid til annet arbeid.
Forslaget til ny fastlegeforskrift, som for tida er ute på høring, har vakt sterke reaksjoner i legekretser. Det er spesielt kravet om økt tilgjengelighet som har satt legesinnene i kok og Legeforeningen truer med å helprivatisere fastlegetjenesten som et mottiltak. I helseministerens forslag til ny forskrift er økt tilgjengelighet og kortere ventetid to av stikkordene. Målet skal være at alle telefonhenvendelser skal besvares innen to minutter. Det skal gjennomføres flere hjemmebesøk og fastlegen skal delta på flere tverrfaglige møter og dialogmøter.
Hva som blir utfallet av høringsrunden om ny fastlegeforskrift gjenstår å se. Men med det grepet Ytteren legesenter nå gjør, posisjonerer de seg for den nye forskriften. De fjerner ventetida og de øker tilgjengeligheten. Riktignok kutter de også litt i pasientlistene, slik at hver lege får noe færre pasienter, men da mener de at de har ryddet seg tid også til å kunne delta på flere dialogmøter og lignende.
Ved å ta i bruk teknologien, og våge å endre på gamle – og gammeldagse – rutiner, setter Ytteren legesenter standard i Rana.

Ordføreren i Grane er misfornøyd.
Grane er en av fire Veipakke Helgeland-kommuner. Bjørn Ivar Lamo har vært en lojal støttespiller for gjennomføring av Veipakke Helgeland med delvis bompengefinansiering. Han har vært villig til å se helheten, og samtidig har han selvsagt registrert at oppgradering av E6 gjennom hans kommune, Grane, er en del av pakken. Den 15 kilometer lange strekningen Brattås-Lien roper på bedre standard og det inntrykket både Lamo og alle andre som har fulgt med i diskusjonene rundt veipakken og bompengefinansieringen har hatt, er at nettopp denne strekningen har hatt en stødig topplass i tidsplanen for gjennomføring av utbedringen på de ulike strekningene. Men da forslaget til Nasjonal Transportplan 2014–2023 forelå for kort tid siden, viste det seg at Brattås-Lien slett ikke sto på topp, men nederst.
Umoralsk fra Statens vegvesens side, mener Lamo. Han får støtte av ranaordfører Kai Henriksen, som mener E6-strekningen gjennom Grane må blir utbedret i første pulje.
Utbyggingen av E6 gjennom Helgeland er delt i tre delprosjekter. Totalt skal 150 kilometer vei utbedres. Den utbyggingen som kalles Helgeland Nord er 60 km lang og omfatter deler av E6 mellom Korgen og Bolna. På Helgeland Sør skal det bygges ut 75 kilometer med vei på strekningen mellom Nord-Trøndelag grense og Korgen. Mens de 15 kilometerne mellom Brattås og Lien i Grane kommune, er skilt ut i et prosjekt for seg.
I forslaget til Nasjonal Transportplan er det Helgeland Nord som foreslås tatt i første fireårsperiode, mens Helgeland Sør skal tas i siste seksårsperiode. Så står det, at hvis rammene økes med 20 prosent, vil man forsere E6-utbyggingen gjennom Helgeland og starte utbyggingen på strekningen Brattås-Lien. Det kan vanskelig forstås på annen måte enn at Grane kommer sist i køen. Og graneordførerens misnøye er fullt ut forståelig.
Regionveisjef Torbjørn Naimak begrunner den foreslåtte rekkefølgen med at de må ta de store utviklingskontraktene, altså Helgeland Nord og Helgeland Sør først. Men at Brattås-Lien selvsagt også skal tas – etter hvert. Begrunnelsen for hvorfor de store utviklingskontraktene absolutt må tas først har vi ikke klart å få grep på. Når Naimak i tillegg skylder på at reguleringsplanen for strekningen ikke blir ferdigstilt før til høsten, så er det en så tynn begrunnelse at en den ikke kan tas alvorlig.
At vi får utbygging av E6 gjennom Rana først er selvsagt hyggelig. Det er mange strekninger også her som roper på bedre standard. Det er jo derfor vi har sagt ja til bompengefinansiering for å få forsert utbyggingen. Men den jevne ranværing vil neppe bli skuffet hvis Brattås-Lien kommer inn i første fireårsperiode. Dette må det være mulig å få til. Det har vært stritt nok å få politisk enighet om bompengefinansiering – og Hemnes kommune er fortsatt utmeldt av det gode selskap. At Grane nå ikke gjør det samme, viser at de tar fellesansvaret for E6 alvorlig. Spørsmålet er hvor langt veivesenet kan strekke strikken.

Stokkvågen har i en årrekke vært et viktig knutepunkt for reisende til og fra øyene i Rødøy, Lurøy og Træna kommuner.
Her korresponderer hurtigbåt og buss, noe som gjør det mulig å komme seg til og fra regionsentrene Mo i Rana og Sandnessjøen med kollektive transportmidler på en fornuftig måte. Hurtigbåtkaia i Stokkvågen er i privat eie, og for to uker siden bestemte kaieier Johnny Selnes seg for å stenge kaia for anløp av MS Helgeland, som betjener ruta mellom Sandnessjøen og Træna, den såkalte Trænaruta. Selnes stenger fordi han mener betalingen han får fra rederiet for å ekspedere anløpene er for lavt og rederiet har ikke sagt seg villig til å betale det Selnes mener han må ha.
Inntil partene – forhåpentligvis – kommer til enighet, må reisende med hurtigbåt til og fra fastlandet bruke Nesna som avreise- eller ankomsthavn i stedet for Stokkvågen. At dette skaper komplikasjoner i hele det tilknyttede rutemønsteret, sier seg selv.
Hvilken sum rederiet bør ut med for å få bruke Selnes’ kaianlegg i Stokkvågen, skal vi ikke begi oss inn på å mene noe om. Det er flere brukere av kaianlegget, og det er de totale inntektene, målt mot utgiftene til å drifte og vedlikehold kaia, som må ligge i bunnen for de satsene rederiene må betale. Dagens system synes å være temmelig uoversiktlig og et klattverk som har utviklet seg over tid. For Johnny Selnes er ikke alene om å være misfornøyd med tingenes tilstand. Det er mange private hurtigbåtekspeditører langs kysten av Nordland, og nå ser det ut til at samtlige, organisert i Nordland Ekspeditørforening, vil si opp avtalene de har med rederiene. Oppsigelsene skal leveres innen 1. april, og oppsigelsestida er to måneder. Dermed setter de kniven å strupen på rederiene, som bør komme fram til en løsning med ekspeditørene innen 1. juni for å unngå anløpsstopp.
Ifølge leder for Nordland Ekspeditørforening, Trond Hansen, er det to år siden foreningen sa opp avtalen med rederiene. Siden har de blitt holdt med snakk. Rederiene sier anbudene fra fylkeskommunen er så stramme at de ikke kan betale ekspeditørene mer. Fylkeskommunen sier de ikke har en utømmelig pengepott og ikke kan betale mer til rederiene. Men også her er det slik at alle ledd må tilpasses hverandre. Kaieierne må ha til salt i grøten og til nødvendig vedlikehold. Rederiene må også ha inntekter nok til å kunne drive etter kravene. Og fylkeskommunen må betale for den infrastrukturen det er vedtatt at man skal ha.
Så langt har fylkeskommunen vist til at det er ekspeditørene og rederiene som må bli enige og at fylkeskommunen ikke er direkte part i saken. Men fylkeskommunen har uansett et ansvar for at rutetilbudet skal være godt nok. Kanskje er modellen de har valgt i Troms, der fylkeskommunen inngår avtalene med ekspeditørene, en mulig måte å gjøre det på også i Nordland. Systemet, som i dag ser veldig usystematisk ut, er uansett modent for en skikkelig gjennomgang. Og den må skje nå. For nå har ekspeditørene satt foten skikkelig ned. Johnny Selnes i Stokkvågen har våget å fronte denne saken, noe han nok får mer pepper for enn han fortjener. For før det blir orden på sakene, er det de reisende som får føle konsekvensene.

I september i fjor avslo Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) søknaden fra Nordnorsk vindkraft om å få bygge og drive vindkraftverk på Sleneset i Lurøy kommune.
Avslaget ble begrunnet med høye samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til utbygging av infrastruktur (veier, fyllinger, bruer) og nettilknytning, og også med at inngrepene i forbindelse med utbyggingen av infrastruktur ville være vesentlig større enn ved andre vindkraftverk. I avslaget ble det også vist til at både Fylkesmannen i Nordland og Direktoratet for naturforvaltning hadde frarådet at det ble gitt konsesjon på grunn av områdets internasjonale betydning som leveområde for hubro.
Søknaden om konsesjon leverte Nordnorsk vindkraft inn så tidlig som i november 2005. Det tok altså seks år før avslaget kom. Det er selvsagt altfor lang behandlingstid. Men tida har ikke avkjølt utbyggernes interesse for prosjektet og de klaget på NVEs avgjørelse. Nå har Nordnorsk vindkraft lagt fram nye regnestykker som viser at utbyggingen blir billigere enn det NVE har lagt til grunn, i hovedsak fordi vindmøllene har blitt billigere å kjøpe, men også fordi de vil spare utbyggingskostnader ved å bygge lengre fyllinger og kortere bruer over de mange sundene skiller vindmølleøyene fra hverandre. Totalkostnadene har, ifølge Nordnorsk vindkraft sine regnestykker, blitt redusert med 577,8 millioner kroner, til 2.589 millioner kroner. Av dette utgjør lavere innkjøpspris på vindmøllene 487 millioner. Det må bety at infrastrukturkostnadene kan reduseres med ca. 100 millioner kroner, til ca. 700 millioner.
Regnestykket blir noe bedre, i favør av utbygging, men alt det andre er som før. Utbyggingen er akkurat like kontroversiell miljømessig, og inngrepene er akkurat like store. Det er derfor vanskelig å se at de nye tallene Nordnorsk vindkraft legger fram skal kunne rokke ved argumentasjonen – og konklusjonen. Men det blir det opp til NVE å avgjøre. De har lovet svar før påske, og påsken er like om hjørnet.
NVEs svar betyr likevel ikke at saken kan avsluttes og utbyggingen enten skrinlegges eller settes i gang. For hvis NVE opprettholder sitt avslag, blir saken oversendt Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse. Hvis NVE derimot omgjør sitt vedtak og gi konsesjon, kan motstanderne av utbyggingen klage. Det betyr at det ennå vil ta langt tid før punktum kan settes.
Så lenge som denne saken har versert, og så konfliktfylt som den er, så hadde det vært bra å få den ut av verden – enten konklusjonen blir sånn eller slik. Det vil imidlertid være oppsiktsvekkende hvis NVE gir konsesjon til å bygge ut Sleneset vindkraftverk. Det finnes mange langt mindre konfliktfylte vindkraftprosjekter på beddingen som det heller kan satses på.