Ingen skoler i Rana blir nedlagt til høsten. Det blir ingen endringer i skolestrukturen. Politikerne har tatt det de kaller «timeout» i skolesaken, og den skal vare i to år.
Hva de skal gjøre i denne timeouten er foreløpig en smule uklart, men de sier de skal «begynne på scratch», de sier at de skal ta seg tid til å legge strukturer som er «levelig i framtida», og de sier at de skal diskutere kvalitet i skolen først. Vi kom skeivt ut, sier de – uenigheten om denne saken ble så stor at vi må bruke mer tid på prosessen.
@163 Leder tekst m/i:Vi er ganske feige, kunne de også ha sagt. Vi tør ikke gå inn i dette for det er så forbasket ubehagelig, kunne de ha sagt. Og de kunne ha sagt at vi skyver problemet foran oss i to år til, for det er så skrekkelig mange foreldre/velgere som sier at vi ikke må legge ned en eneste skole, at Rana skal ha alle de skolene kommunen har og at det skulle bare mangle at vi ikke tar oss råd til å satse på barna og ungdommen. Og det er velgere vi er redde for å miste.
I Rana – og sikkert også i mange andre kommuner – har politikerne altfor lenge skjøvet spørsmålet om skolestruktur, og for den saks skyld også skolekvalitet, foran seg. Hver gang ordet kretsgrenser har blitt sagt høyt, har nei-koret stemt i og politikerne har valgt den enkleste, men på sikt dårligste, løsningen, nemlig gitt løfter om å ikke røre kretsgrenser og selvfølgelig heller ikke legge ned skoler. Med lukkede øyne har politikerne unnlatt å være pådrivere for en god utvikling av ranaskolene. De har skåret ned på antall viskelær og ristet beklagende på hodet over manglende midler til tilrettelagt undervisning og til vedlikehold. Fra skolens side har ropet om manglende midler til innkjøp av utstyr og for få lærere vært vedvarende og konstant. Signalene om at noe burde gjøres, noe annet enn flikking og tilleggsbevilgninger når budsjettsprekkene ble altfor store, har det ikke manglet på. At elevtallet i ranaskolene ville gå ned, er heller ikke noe nytt. Når politikerne blir presset til å åpne øynene og se virkeligheten, ja, da skjer det som nå har skjedd.
Så denne runden – inkludert timeouten – måtte man vel bare regne med ville komme. Det som blir spennende nå er hvordan disse to timeout-årene blir brukt. Hvis man virkelig klarer å jobbe med kvalitet – med å definere hvordan kvaliteten på skolene og undervisningen i skolene – skal være i Rana, og deretter klarer å finne ut hvordan man skal komme dit og hva det krever av ressurser, ja, da har man lagt det grunnlaget politikerne sier de må ha for å kunne ta debatten om skolestruktur. Det blir ingen enkel jobb, det heller. For kvalitet i skolen, det dreier seg ikke bare om flere lærere, det dreier seg mye mer om kvalitet på undervisningen, om lærernes kompetanse og engasjement. Det er nok av ømme tær å tråkke på også her.
Dette blir spennende, kjære kommunepolitikere!
I mellomtida blir det suging på labben både her og der for å få budsjettet til å gå opp. Rådmannen venter på råd fra dere!
Kommentarer
I siste setning her snur du vel situasjonen litt på hodet, Kirsti? Rådmannen skal gi politikerne råd om hva de skal bestemme, ikke motsatt.
Nå tror jeg du tar feil Marius. Innbyggerne velger kommunestyre . Kommunestyre er rådmannens oppdragsgiver. Rådmannens oppgave er at han sammen med sine medarbeidere skal iverksette den vedtatte politikken som kommunestyre vedtar
Hans: Er ingen motsetning mellom det jeg sa og det du sier. Han har i tillegg til det du sier som jobb å komme med forslag (gi råd) om hvilken politikk k.styret skal bestemme at han skal iverksette