Ikke rart at ildsjelene i Grønfjelldalen, med senterpartipolitiker Eldbjørg Fagerjord i spissen, er jublende glade.
Deres iherdige kamp for å få gjenåpnet skolen i Grønfjelldalen, ble kronet med seier da flertallet i kommunestyret i Rana tirsdag kveld vedtok at skolen i dalen skal settes i drift fra høsten av.
Ifølge et omtrentlig regnestykke vil det bety en påplussing på skolebudsjettet på ca. 800.000 kroner på årsbasis. Da vil skolen fortsatt sortere administrativt under Storforshei.
Et relativt beskjedent beløp, vil mange kanskje si. Ja visst. Men utgiftene til drift av skolene i Rana skulle jo ned, og ikke opp. Utgiftene skulle ned fordi elevtallet i grunnskolen i Rana går ned, og dermed også de statlige overføringene. Og fordi skolestrukturen i Rana har vært fredet altfor lenge.
Politikerne har tidligere vært enige om å kutte ganske kraftig i skolebudsjettet, men føttene ble iskalde da de innså konsekvensene. Rådmannens forslag gikk som kjent ut på å legge ned åtte skoler og bygge en ny. Beboerne i de berørte områdene, og mange flere dertil, reagerte med forferdelse og raseri, for skolene her til lands, i alle fall grendeskolene, kan nesten sammenlignes med hellige kyr i India.
Så strukturendringene/nedleggingene er satt på vent i et år mens man utreder saken nærmere, og setter kvalitet i skolen i første rekke. Greit nok.
I påvente av disse utredningene måtte det uansett gjøres noen skolevedtak. Oppvekstutvalget, og formannskapet, vedtok – dog ikke enstemmig – å unnlate å starte drift ved den nybygde skolen i Grønfjelldalen, å kute skolematordningen og å legge Dalselv under Hauknes og Alteren under Båsmoen administrativt. Men i kommunestyret samlet opposisjonen seg om Senterpartiets forslag om å starte opp skolen i Grønfjelldalen.
Fasit for rådmannen – og kommunen – er altså én skole mer å drifte, i stedet for åtte færre. Det eneste som forsvinner, er skolematordningen, som flere tusen elever og enda flere foreldre, har satt stor pris på. Ingen strukturer er rokket ved. Politikerne – flertallet – har nok en gang foretrukket å diskutere en liten flik av en sak og skygget unna de store, prinsipielle, vanskelige, ubehagelige spørsmålene. Og sannelig landet man, i den isolerte diskusjonen om skolen i Grønfjelldalen, på å starte den opp. Fordi man virkelig mener det er rett, eller fordi det er behagelig å bli omfavnet av dalens ildsjeler og velgere?
I all sin velvilje har politikerne rent glemt å finne dekning i budsjettet for de ytterligere økte utgiftene. Det ordner seg vel!
Gratulerer, Grønfjelldalen!
Kommentarer
Tusen takk, Kirsti:0) Vi er særdeles lykkelige, og fortsatt sikre på at vi med dette vedtaket er enda bedre rustet til å bidra med noe positivt i Rana-samfunnet – og at vi ikke bare en utgiftspost.
Eldbjørg Fagerjord og Senterpartiet ser på drift av skolen i Grønnfjelldal etter et rettferdighetsprinsipp, – Når de andre har, så skal vi også ha! At de får støtte for dette synet kan jeg gjerne gratulere dem for, men det rokker ikke ved mitt standpunkt at det er feil bruk av offentlige midler og det bidrar ikke til å gjøre skolen i Rana bedre for elevene.
NOVA, Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, offentliggjorde i forrige uke del 2 av evalueringen av Kunnskapsløftet. Jeg kommer neppe til å lese hele den nær 200 sider rapporten, men det er mye begredelig lesestoff. Som også Dagbladet kan fortelle idag, tilhører grunnskolelever i Nordland det norske bunnskiktet hva karakterer angår.
Årsaken er nok sammensatt, men jeg tror ikke dette skyldes at vi i dette fylket har dårligere lærere enn resten av landet. Det har vi heller ikke i Rana. Jeg tror årsaken ligger i at lærerne har dårligere arbeidsforhold. NOVAs rapport viser klart at de små skolene ikke kan vise til noen faglige fordeler, mens at mange større skoler høster fordeler av stordriftsfordeler og et sterkere faglig nettverk for lærerne. Oslo, med flere hundre elever som knapt kan norsk, skårer best i undersøkelsen.
Jeg snakket nylig med en mor her i Rana som skal ha sin datter som ungdomsskoleelev til høsten. De hadde vært på omvisning ved skolen og moren var rystet over at på denne skolen “så tiden ut til å ha stått stille” etter at hun var ferdig som elev for vel 25 år siden. På den samme skolen vet jeg at lærere tidvis må ta elever med seg på toalettet for en samtale under fire øyne! Det er under slike forhold lærerne i Rana skal gi elevene ei faglig sterk framtid.
Jeg har ikke vært overbegeistret over Rana Blads bruk av begreper i denne skolesaken i vinter og i vår. Skolesjefens forslag om “nedlegging av åtte skoler” har fått overskriftene til å framstå som en massakre. Det var det jo definitivt ikke! Det var jo et forslag om en bedring av kvaliteten, både for lærere og elever.
Noen har lyktes med å plante begrepet “monsterskole” om de to nye ungdomskolene. Sannheten er at det finnes ikke nok ungdomsskoleelever i Rana til å etablere en monsterskole. Ingen av skolene i forslaget vil bli større enn en middels norsk ungdomsskole.
Rana Kommunestyre må ha norgesrekord i handlingslammelse! Enda en gang har de dyttet denne viktige beslutningen foran seg! Det er krystallklart tøv å påstå at de ikke vet nok om hva som kreves, men de vet vel at det er valg om ett år…? Uansett vil Høyre og Venstre og alle de andre i opposisjon gjøre akkurat de samme vedtakene. Det blir ikke mere penger om ordføreren heter det ene eller det andre.
Skal grunnskolelever i Rana nå og i fremtiden gis optimale muligheter, må denne klattingen og utsettingen avsluttes. Politikerne må ha evner nok til å vedta skolesjefens anbefalinger og bygge moderne skolebygninger med landets beste arbeidsforhold for lærerne. La Rana bli førstevalg for dyktige lærere og la våre dyktige lærere få arbeidsforhold som alle vi andre tar for gitt når vi går på jobb! Pengene er der, for vi har allerede noen av landets “dyreste” grunnskoleelever, men pengene brukes feil. De må brukes på elevene og ikke på drift av utslitte bygninger og skoler med få elever.
Vår argumentasjon har ikke vært at alle andre har, så derfor skal Grønfjelldal også ha – uten at jeg nå gidder å begynne å argumentere enda en gang. Heldigvis er ikke det nødvendig.
Det er godt å se at våre folkevalgte tok til fornuften og lar skolene være i fred ,mantraet til enkelte om at alt blir så mye bedre når grunnleggende fungsjoner i småsamfunn blir nedlagt nådde heldigvis ikke fram .
Og penger til å drifte dem finnes ,det handler kun om prioritering mellom viktige og mindre viktige saker .
Ja, det er jo ikke bare Grønfjelldal som bør gratuleres i denne saken, men hele bygde-Rana. Dette er et sterkt signal om at et flertall i kommunestyret (minus SV og AP) er villig til å satse også utenfor bykjernen. Ei viktig håndsrekning, i et samfunn der man som bygdesamfunn føler seg svært lite verdt.
For ikke å si gratulerer skole-Rana, vi har fått et års tid på oss til å arbeide mot det vi alle ønsker for barna våre i en undervisningssituasjon – kvalitet.
Synes forresten det er litt komisk at jeg tituleres som senterpartipolitiker i lederen. Det er vel ikke i kraft av mitt verv i SP jeg har engasjert meg sterkt i saken – selv om dette er god senterpartipolitikk. Ta hele landet i bruk! Så vi jubler i dalen, og ellers rundt omkring, har jeg inntrykk av – så mange gratulasjoner og støtteerklæringer som vi har fått både før og etter vedtaket om oppstart skal man lete lenge etter.
Jeg har selvsagt ingen egeninteresse av å legge ned eller opprettholde skoler hverken her eller der. Ikke har jeg unger lengre i grunnskolen så jeg kunne ha lagt meg på rygg og gitt blaffen.
Likevel er jeg opptatt av hvordan Rana Kommune skal løse to store utfordringer: Hvordan gi unger i Rana en bedre skole, og hvordan skal Rana Kommune forberede seg på eldrebølgen som vil treffe Rana om få år langt kraftigere enn sammenlignbare kommuner i landet.
I dette bildet er det jeg ser en videreføring av dagens skolestruktur som hinsides all fornuft. Påstanden om et være eller ikke være for Grønnfjelldalen avhengig av skoledrift, synes jeg er en tøvete påstand. Med de etterhvert gode kommunikasjonene som er kommet bør Grønnfjelldalen, Dalselv og Alteren kunne står trygt på egne bein selv etter en større omlegging av skolestrukturen. At de øvrige ungene i Rana skal bidra til “bygdeutvikling” på denne måten synes jeg er skammelig.
Påstanden om at alt blir bedre med nedlegging av bygdeskolene er tøvete ,når det gjelder innsparing så er det er utrolig mange andre ting kommunen kan gjøre .
Det har kommet meg for øre at kommunen har kjøpt inn en lydrigg for festivalbruk ,denne kan leies til dumpingpris i forhold til profesjonelle aktører .
Tenk på det ,private entusiaster som pantsetter hus og heim for å kunne drive kommersielt med dette arbeidet får grunnlaget ødelagt av kommunal sløsing .
Samme med pengebruken på revelneset ,det brukes millioner for tilrettelegging for 1 komersiell aktør ,imens de virkelige folkelige småfestivalene som i min verden representerer virkelig kultur ,lokalt aktivitet samhandling og skaperglede får knapper og glansbilder .
Noen som sa skammelig .
Økonomi- og fordelingsspørsmålet og prioriteringen ift. skole og eldre er en del av spørsmålet. Vi ser skolestruktur debatten rundt om i Europa og det er uten tvil en utfordring med flere eldre og færre ungdommer – vi snakker om at politkken i nærmere fremtid i større utstrekning vil blive præget og delt av interessen ift. unge og eldre. Spørsmålet – i forhold til allokering av ressourcer – vil, blive en stor utfordring for stat og kommuner i tiden som kommer.
Når vi snakker om skole mener jeg at vi bør diskutere standarden for hvad en skole skal indeholde, hvilke principper en kvalitativ og god skole skal bygge på. Nærmiljøet er vigtigt – det har jeg skrevet om før på Origo. Men, jeg vil som far og som specielt interessert i sociale og faglige forhold i skolen også stille andre krav til mine børns skolegang – skolen er primært til for at ungern ska få gode faglige og sociale kompetencer.
Skolen er en arena hvor de småmennesker mødes, det er her verdier skapes. Når dette nu er en præmis for mig, så bliver en god skole, mangfoldighed og plads til forskellighed – ikke bare plads, men også som utgangspunkt og mulighet for at den kan skabes. Ungerne skal ha friheden – dvs. friheden til at velge til at kunne sige NEJ (Das nein sagen können). Det betyder ikke ungern skal sige nej til undervisning, men ihverftald ha muligheden for at velge og få en tilpasset undervisning. Spørsmålet er ikke bare fagligt, det angår også det socialeområde, på spørsmål som angår verdier – hvilke muligheter har ungerne for at sige nej i sociale sammenhenge og velge noget annet – andre småmennesker med andre verdier, temperament…. Hvilke muligheter har man i Grønfjelldalen til at si nej til Grønnfjelldalenskole hvis man ønsker mere end en klassekammerat til sine børn (hvilken betydning vil en sådan beslutning få for skolen, fælleskabet?), en annen lærer, hvis de ønsker specielle tilbud, hjelp, faciliteter… ?
Jeg har sympati for det arbeide der er lagt ned i at bevare Grønnfjelldalen skole, men… der er absolut spørsmål ift. “ønsketenkningen” hos enkelte i Grønnfjelldalen som jeg har et problematisk forhold til og som jeg håber man indgående vil bruke tid på at diskutere i forbindelse med en kommende process for kvalitet i skolen. Jeg forstår at nogle ønsker at bygge op Grønnfjelldalen (det har jeg sans for) og at skolen er blevet nesten en betingelse (det har jeg ikke sans for). Spørsmålet er om udfaldet av åpningen av Grønnfjelldalenskole får den effekt/fundament man ønsker. Nu har GUD mfl. valgt en løsning påvegne av fremtidige mulige tilflyttere/unger – forudsætningen er at de aksepterer samme standarder på skole ellers…
Jeg håber at unger´n får et godt skoleår!
Et velskrevet og vel reflektert innlegg fra Allan Berg. Situasjonen for de foreldre som har elever ved små skoler, men ønsker å la ungene ta del i et større sosialt fellesskap, blir ikke enklere av at skolestrukturen ikke endres. Skolegrenser er også et hinder for den som måtte ønske å være på andre siden. Og bygdedyret dømmer ofte slike foreldre som så illojale at de velger gjerne å forlate bygda. Den ensidige “rop & skrik”-debatten har sin pris!
Som jeg har skrevet tidligere: Bygder som ikke står på egne bein uten skole har en stor feil i sitt fundament. At undervisningsbudsjettet for grunnskoleelevene i Rana skal subsidiere bygdeutvikling er et gigantisk feilgrep.
Jeg har fulgt denne debatten siden den tok til i Rana for 25 år siden. Handlingslammelsen fra kommunestyret har vært den samme hele tiden, og hvor mange tusen elever dette har rammet vet jeg ikke, men det er skammelig mange! Jeg er grundig overbevist om at det idag finnes nok kompetanse og godt nok grunnlag i Rana til å fastslå hva som er kvalitet i skolen. Skolesjefens siste forslag var meget bra for både elever og lærere.
Anbefaler Allan Berg å sette seg inn i saken før han kommenterer Grønfjelldal spesielt. Det er faktisk slik at det er fritt valg for ungene når det gjelder hvilke skole de skal gå på. I utgangspunktet var det to av elevene som hører til dalen som ville fortsette på Storforshei. En av dem har nå ombestemt seg, og skal gå i dalen likevel. Regner med at det går å flytte andre veien også, om elever på Storforshei er interessert i kvalitetene vi kan tilby i dalen, så er det fullt mulig for dem å få gå her. Når det gjelder GUD (Grønfjelldal utdanningsdirektorat), så er vi valgt på et folkemøte i dalen, og representerer foreldrene, Moltekarten gårds- og naturbarnehage, dalens næringsliv, Grønfjelldal UL og andre lag og foreninger – det skulle være de fleste i dalen.
Og hvis Øystein tror at nedleggelse av skolen i Grønfjelldal er det som skal til for å få skole-Rana på rett kjøl, så ja, værsågod.
Arrgh, er mye å si her, ei skole er så mye mer enn ei skole i alle samfunn – men nå trenger jeg ikke å argumentere mer – det er i orden! God sommer:0)
Eldbjørg Fagerjords påstand “…hvis Øystein tror at nedleggelse av skolen i Grønfjelldal er det som skal til for å få skole-Rana på rett kjøl…” er typisk for skoledebatten i Rana. Man tillegges meninger man ikke har og ikke minst utstyres man en slags djevelens kappe og utpekes som en grusomhet som skal nedlegge, utradere, ødelegge, ta knekken på, massakrere og andre tabloide og tåpelige påstander. Slike debatteknikker er det som har hindret tusenvis av skoleelever de siste 25 -30 årene ei bedre skole i Rana.
Jeg har flere ganger skrevet at jeg ikke har et utsøkt ønske om å legge ned skolen i Grønnfjelldalen. Hvorfor i alle verden skulle jeg det? Jeg kjenner da folk i dalen som er verdens hyggeligste folk. Men jeg har gitt uttrykk for at Rana har et kolossalt behov for en total omlegging av skolestrukturen i hele Rana. Dette for å gjøre skolen bedre for samtlige unger i grunnskolen: på Båsmo, i Toraneset, i Villen og i Åga. Konsekvensen av en slik omlegging vil, slik skolesjefen og flere andre har foreslått, innebære en nedlegging av skolen blant annet i Grønnfjelldalen.
Nåja debatteknikk e du bra god på sjøl Øystein ,du påstår at skolen bi beire ved sentralisering uten at du underbygg det i det hele tatt ,og veksel mellom beire skole og behovet for meir penga til eldreomsorg i ditt forsvar for skolenedlegging .
Er det innsparing til eldreomsorg eller er det kvalitetsøkning du er for .
Det e og frekt å påstå at lærerne som gruppe går inn for sentralisering som løsning på å få opp kvaliteten ,når de faktisk ikke gjør det .
Det har aldri vært snakk om noen “sentralisering” og jeg har heller ikke talt for noe slikt. Men jeg tar gjerne i bruk begrepet “effektivisering” når det resursbruken i skolene i Rana. Og jeg synes jeg har underbygd mine påstander rimelig godt!
Jeg har ikke noe sted gitt uttrykk for hva lærerne som gruppe mener. Det jeg har holdt meg til en rimelig fersk forskning, bl.a. den siste NOVA-rapporten, som ikke kan vise til at små skoler gir noen form for bedre undervisning enn større skoler. Og da synes jeg i en situasjon hvor resursene i Rana blir færre, at det er klok politikk å nedlegge de mindre skolene og satse på de større. Det er bra for ungene i Rana og jeg er svært overbevist om at det er bra for lærerne også. Det finnes sikkert lærere som mener noe annet, men jeg kjenner mange som støtter skolesjefen (hun var faktisk pedagog hun også!) sitt forslag til nye skolestruktur.
Så ja, jeg ønsker en kvalitetsheving! Og ja, jeg ønsker at Rana skal forberede seg bedre på en større eldreomsorg. Ettersom ikke en eneste politiker kan trylle, og neppe Cato Stien heller, så er det ikke til å unngå at overforbruk i skolene i Rana vil måtte finansieres gjennom færre resurser på andre områder i kommunen.
Å legge ned små enheter ute i distriktet for å slå dem sammen med store enheter sentralt kalles normalt for " å sentralisere " grunnen til at slikt gjøres er for å " effektivisere " og det en oppnår da er besparelse .
Det skal bli morro å se argumentene for at dette gir en bedre skolehverdag for elevene ,tanken at en skal spare samtidig som kvaliteten blir bedre er jo bare helt utrolig ,nesten magisk .
Forøvrig så handler ikke nedbemanning om trylling ,nedbemanning er den naturlige konsekvens med fallende elevtall .
Envær bedrift som opplever fall i etterspørselen må justere utgiftene først ,det siste som gjøres er å selge bedriftlokalene .
Overforbruk er og et feil begrep å bruke ,budskjett er et mere riktig ord ,fordi vi velger selv hvor mye vi vil bruke på skolen i vår kommune .
9 eller 10 “frivillige” elever ved opstart av Grønnfjelldalskole til høsten endrer ikke ved problemstilingen som er beskrevet ganske godt i mit forrige innlegg. Vi debatterer konkret skolen i Grønnfjelldalen, opstart av en skole med 9 el. 10 elever fordelt på 1 – 5 klasse (konkret 1 el. 2 i beste fald 3 elever pr. spor).
Jeg ønsker at debattere konsekvenserne omkring de faglige – og socialeaspekter, som er eller kan være forbundet med at godtage en sådan standard for skole (les forrige innlegg)?
A.
det er kanskje litt seint og hoppe inn med det jeg vil si men gjør det alikevel:
jeg flyttet til skonseng til 7 klassetrinn og begynte på en skole dær lærerne faktisk klarte og lære meg noe i motsetning til gruben der (beklager og si det men det er sant) lærerne var totalt ignorante for lærevansker og problemer man måtte ha, i mine øyne totale idioter alle sammen,, kan godt hende det er bedret nå men jeg kjører heller ungene den dagen jeg får unger til en skole i dalstrøkene en til en skole sentralt om jeg skulle bo sentralt til den tid. det er i mine øyne for mange unger på for få lærere sentralt og kvaliteten på undervisningen synker betraktelig. det er noe helt annet der det ligger landlig til.