Nok en gang dras debatten om kulturhus i Rana opp. Den har egentlig aldri ligget død i de siste 20–30 årene, men intensiteten har variert.
Og etter så mange ørkesløse år uten resultat, er mange av aktørene blitt henimot utmattet, slik at de ikke lenger orker å delta i debatten. Det betyr ikke at behovet for en kulturhusløsning er blitt mindre, i alle fall ikke hvis man mener noe med at Rana skal være en kulturby og at kultur er en viktig ingrediens i en by med ambisjoner om vekst og utvikling. Og det gjør man vel?
Nå sier ordføreren at han er opptatt av å finne en løsning som er økonomisk overkommelig for kommunen og god nok i forhold til å dekke de behovene et kulturhus skal dekke. Det er et godt utgangspunkt. Problemet er vel fortsatt at man egentlig ikke er enige om hva som er behovet. Mens noen mener det er en storsal vi trenger, der turnerende artister som trekker mye publikum kan booke seg inn, mener andre at det først og fremst er lokaler for det lokale musikklivet, både til øving og konserter, slik musikerveteran Snorre Pettersen tok til orde for i onsdagsavisa, som er mest påkrevet.
Status i dag er at det ikke finnes noen konkrete planer, at det foreligger et vedtak om at kulturhus skal bygges på rådhustomta, og at kommunen har avsatt 65 millioner til investering i kulturhus. Man får ikke et kulturhus for 65 millioner kroner, og det er et samarbeid med private utbyggere ordføreren nå peiler seg inn mot. Det har vært flere forslag om slike kombinasjonsløsninger tidligere, men ingen har så langt resultert i noe.
I forbindelse med lanseringen av sine utbyggingsplanene i fjor, hadde Mo sentrumsutvikling med et konsept med kulturhus og konferansesal tilknyttet et nytt hotell. Nå har Meyergården planer om utbygging, bl.a. av ny konferansesal som vel også vil kunne fungere som kulturens storstue.
Arkitekt Stein Hamre, som forleden presenterte sine synspunkter på sentrumsutvikling, har ingen sans for en slik kulturhusløsning. Han mener storsalen må bygges i tilknytning til kinoteatret og Nordland Teater og bindes sammen med disse, og at man da vil få en komplett løsning for kulturlivet som også gir stordriftsfordeler. Hvis man plusser på Snorre Pettersens forslag om å bygge om samfunnshuset til øvings- og konsertlokaler for det lokale musikklivet, er dette helt klart interessant, men trolig ikke innenfor rammene av det kommunen er villig til å bruke på kulturhus slik situasjonen er nå. Ordføreren har vært rimelig klar på at det er en kombinasjonsløsning med kulturhus og konferansesal i tilknytning til hotell han ser for seg som realistisk.
Da er vel tida nok en gang moden for å legge dette fram som sak og invitere private utbyggere med på spleiselaget. Så får vi se om det endelig blir en løsning. Men kommunen bør ikke legge penger i en utbygging som ikke også vil være det lokale kulturlivet til nytte. En sal som kun skal fungere som kulturhus når de store artistene dropper innom byen vår, behøver kommunen ikke å bruke penger på. Et slikt tilbud kan vel hotellene eventuelt selv klare å drifte i kombinasjon med konferansefasiliteter.
Kommentarer
På tide at man flakser litt med vingene og kommer seg “opp i høyden” og ser på kulturen med et helhetlig fugleblikk, ikke bare sitter i eget rede og kauker om egne behov. At Ranas kulturliv største behov er en storscene på størrelse med Bodø eller Harstad Kulturhus har jeg vanskelig for å se. Har selv vært på halvfulle konserter med store artistnavn i begge kulturhus. Det er lite sjarmerende.
Det er enkelt å sitte å si at “vi trenger, de får” og peke på idretten, men det blir aldri helt det samme økonomiske bildet. Realisme, nøkternhet, overblikk og fornuft må tas i bruk hvis ikke ender kulturlivet opp med å snakke om utopiske løsninger til langt ut i 2025. Og slipp nå for Guds skyld næringslivet til om de ønsker å bidra. Det er en ting man kan lære av idretten, og det er at de sier ikke nei til drahjelp. Sålenge man holder MSU og andre aktører utenfor nytter det lite å bli lang i maska når man ser at det bygges nytt til idrettsformål.
Det har i årevis tilsynelatende hersket en slags ideologisk forankret oppfatning om at kultur skal ingen tjene penger på, det skal være basert på frivillighet i alle bauer og kanter og dermed er det meget negativt om vaffelkroner inn i korpskassen forsvinner til fordel for at en hotelleier selger vafler espresso og korpset for spille i et oppvarmet lokale.