Kim Remi Sandvær, fylkespolitiker for SV, har fått stor oppmerksomhet og mye pes etter sitt utspill i forrige uke om å stryke oppgraderingen av siste rest av Fv 808 fra fylkets økonomiplan for å straffe Hemnes.
Det nye regimet i Hemnes har, som de fleste vel har fått med seg, sagt nei til å være med på bompengefinansieringen av Veipakke Helgeland og har dermed satt hele veipakken på spill. Pr. nå er det ingen som kan si hva som vil skje med den planlagte utbyggingen av E6 gjennom Helgeland.
Det politiske flertallet i Hemnes føler seg både presset og truet, ikke bare av Sandvær, men også av andre politiske aktører som har vært på banen og kritisert Hemnes for vedtaket, deriblant Janne Sjelmo Nordås og Tor Arne Strøm, som begge er stortingsrepresentanter fra Helgeland.
På vår nettside har diskusjonen gått heftig helt siden nei-vedtaket i Hemnes kommunestyre, og den har ikke blitt mindre heftig etter Sandværs utspill. Mange av debattantene, og også posisjonen i Hemnes kommune, er opptatt av demokratiet. At de som kritiserer kommunen ikke aksepterer at vedtaket er et resultat av en demokratisk prosess i kommunen, og at de vil kneble og diktere en liten kommune når dens meninger blir plagsomme. Andre debattanter argumenterer med at Hemnes i slike saker, som angår ikke bare egen kommune, men en hel region, må se ut over egne grenser og samarbeide. Og at demokratiet i denne sammenheng må favne videre enn bare Hemnes.
Og da er vi vel ved sakens kjerne. Hemnes kommunestyre har gjennomført en demokratisk prosess, der flertallet stemte nei til bompengepakken. Da er det flertallsvedtaket som gjelder. Mindretallet har tapt. Blant de fire veipakkekommunene er det flertall for å gjennomføre veipakken. Hemnes er i mindretall. Men siden de fire veipakkekommunene ikke utgjør et forvaltningsnivå og dermed ikke kan foreta avstemninger på linje med et kommunestyre og et fylkesting, så teller visst ikke dette i diskusjonen om hva som er demokratisk i denne saken. I demokratisk prosesser er det flertallet som bestemmer. Demokrati er det motsatte av mindretallets diktatur. Men hva skal defineres som flertallet i denne bompengesaken? Er det flertallet i Hemnes kommune, eller er det flertallet av veipakkekommuner? Ellers flertallet i fylkestinget, som også har behandlet og godtatt pakken?
Fra sentralt hold har det så langt vært kravet om lokal enighet som har vært gjeldende når bompengefinansierte veipakker skal vedtas og gjennomføres. Nå møter stortingspolitikerne seg selv i døra. En liten kommune kan stoppe en stor veipakke. Når stortingsrepresentant Tor Arne Strøm sier at «denne saken gjør det åpenbart at det kun er staten som kan bestemme når det gjelder utbygging av stamveier», så har kanskje Hemnes’ opprør ført til noe positivt – nemlig at staten tar tilbake ansvaret og prioriterer stamveiutbyggingene. Det er å håpe. Da blir det demokratiet på stortingsnivå som gjelder. For når et flertall på Stortinget vedtar noe, så er det jo også et resultat av en demokratisk prosess!
Om den stortingsprioriterte stamveiutbyggingen blir med eller uten bompenger, er en annen diskusjon.