Når man har 800 venner på Facebook, er det man skriver der så privat at det er noe offentligheten ikke har noe med?
Skal debatter man deltar i på Facebook, og som kan følges av hundrevis av personer, være noe media skal holde fingrene sine unna fordi det er privat? Kan man løsrive seg fra den rollen man har i yrkeslivet og bare være privat når man skriver på Facebook eller Twitter?
Svaret er nei – tre ganger nei. Stadig flere forstår det, og innretter seg deretter. Diskusjonen på veggen din på Facebook kan ikke sidestilles med den som foregår rundt kafébordet eller lunsjbordet i kantina på jobben. I hvert fall ikke når veggen er åpen for alle, og heller ikke når den er tilgjengelig for hundrevis av personer, eller såkalte facebookvenner.
Før helga tok vi opp noen av facebookkommentarene til kommunestyrerepresentant og leder for utvalget for oppvekst og kultur i Rana kommune, Christine Schybaj Antonsen. Det dreide seg om mindre hyggelige karakteristikker av andre politikere, nå sist stortingsrepresentant Tor Arne Strøm, som har fått gjennomgå for sine uttalelser i kjølvannet av Kim-Remi Sandværs (fylkestingspolitiker for SV) utsagn om Hemnes og veibevilgninger. Vår agenda var å få fram det som må sies å ha utviklet seg til en ukultur på Facebook, der det nærmest er fritt fram å hetse andre, karakterisere dem med ufine ord og vendinger, i stedet for å diskutere sak. Når mennesker med en posisjon i lokalsamfunnet, som lokalpolitikere må sies å ha, hiver seg på dette, er det absolutt en sak lokalavisa bør ta opp. Rana Blad er langt fra den første, og blir neppe den siste, avisa som tar opp dette som tema. Medieprofessor Sigurd Allern sier dette er et viktig tema å belyse og mener at politikere må innse at de ikke kan snakke privat i slike fora.
Det handler om folkevett, det handler om å forstå sin rolle, og det handler om å vise respekt for sine meningsmotstandere. For det er jo ikke slik at fordi noen mener noe annet om en sak enn du selv gjør, så er de andre udugelige og dumme og fortjener å bli karakterisert som både det ene og det andre.
Politiske partier, offentlige institusjoner, sikkert også en del private bedrifter, kunne med fordel ha retningslinjer for oppførsel i sosiale medier. Mange har det allerede. Man er politiker også når man sitter hjemme for pc-en. Man er lærer også når man skriver på facebookveggen. Man er journalist også når man har gått hjem fra jobben. Man må tenke gjennom hvordan det man skriver vil oppfattes «der ute». Man må være bevisst på rollen sin.
Rana Høyre har, ifølge Christine Schybaj Antonsen, ikke regler for oppførsel i sosiale medier. Det har heller ikke de andre lokale partiene vi har spurt. Schybaj Antonsen sier at det ikke er tradisjon i Høyre for å kneble ytringsfriheten. Men dette har ikke noe med ytringsfrihet å gjøre. Det har å gjøre med folkeskikk og forståelse av egen rolle.
Schybaj Antonsen har beklaget sine formuleringer om politikerkollega Tor Arne Strøm og sier at hun har lært av å bli konfrontert med det hun har skrevet. Det er veldig bra. Det er nettopp oppmerksomheten rundt denne ukulturen som kan få slutt på den – slik at diskusjonene kan gå på sak, gjerne friskt og spisset – men uten personhets.
0
0
Sjefredaktør
Kommentarer
Jeg er litt interessert i dette temaet.
Du skriver
Har du eksempler på andre aviser som har tatt opp dette, bortsett fra Eirik Junge-saken i avisa iTromsø?
Det kanskje mest åpenbare eksempelet på Facebook-kommentarer som spredde seg litt videre enn tanken var, er varaordføreren som ikke ville ha Stella i den internasjonale MGP-finalen. Det var vel omtrent ikke en avis i landet som ikke omtalte den.
For de som ikke er kjent med Eirik Junge Eliassen-saken, kan det jo være greit med en lenke til den også.
Først og fremst så er jeg i mot alle former for stygge personkarakteristikker uansett om den er på facebook eller noen andre steder. Jeg prøver så godt jeg kan å leve etter min fars ord om at har du ikke noe pent å si om en person, så hold kjeft.
Det som jeg har problemer med å forstå er at redaktøren glemmer å nevne at profilen til Graven har en innlagt begrensning mot offentlig innsyn. Profilen og det som skrives der er altså kun synlig for de som er på vedkommendes venneliste. Dermed er det faktisk den journalist som tilfeldigvis var på vennelisten som har misbrukt den tillit som Graven har vist.
Og at en lokalpolitiker skriver tomgods om en annen politiker og deretter legger seg flat og ber om unnskyldning er, etter min mening absolutt ikke noe å flashe ut over to sider i lokalavisen. Dette minner om en stomr i ett vannglass. Lurer på om avisen hadde kontakt med lokale ap-folk før publiseringen? :))
Eirik Junge Eliassen , var etter det jeg har forstått en helt åpen profil og dermed ikke sammenlignbart.
Første setning i brødteksten i saken om Junge Eliassen:
Hvis dette er en ukultur må det finnes flere eksempler på dette? Har dere eksempler, eller skyver dere dette foran dere som en unnskyldning i akkurat denne saken? Jeg har ikke dette inntrykket av facebook.
Av de sakene som har vært nevnt her i diskusjonen:
Hva blir da det neste? Kan det bli meg? Jeg har lukket profil, men det er jo tydeligvis ikke nok? Bør jeg sjekke at jeg ikke har journalister som venner? Bør jeg passe på hva folk svarer på mine kommentarer, i fall at enkelte føler seg støtt og vil gå til media med det? Bør jeg passe på at de jeg kommenterer ikke har journalister som venner, hvis jeg kommenterer på spissen og kommer med sammenligninger som er ment å få leserne til å dra på smilebåndet, men likevel ikke ment hetsende mot dem jeg skriver mot?
Når er det offentlig? Når journalister tilfeldigvis får sett det? Når man har 800 venner? Når man har 400? Når man deler med 100? Når man deler med 10? Med verktøyene man har i facebook kan man ha 1000 venner, men bare dele med 100. Har Rana Blad tenkt noe på grensene, med det i henseende? Ingen grenser? Alt er offentlig uansett, siden det er skrevet på facebook?
Jeg mener selvfølgelig at man skal følge normal folkeskikk, og ser ikke for meg at jeg kommer til å havne i avisspaltene av det lille jeg ytrer på facebook. Men jeg tror nok heller ikke Graven og CSA hadde trodd de kom til å havne i mediene. Verden er full av forskjellige forum. Man oppfører seg forskjellig alt etter hvilket forum man er i. Facebook har nok vært en plass man kunne slenge litt mindre gjennomtenkte tanker enn man gjorde på åpne nettforum og andre debatter, nettopp fordi debatten har vært delvis lukket. Rana Blad og medias “offentliggjøring” av delvis lukkede facebook kan komme til å endre dette.
Som jeg nevnte i en annen debatt tror jeg nok det blir å gå noen flere runder før media/PFU har kontroll på hvordan man skal bruke sosiale media med lukkede profiler i nyheter. Jeg skulle gjerne sett denne saken i PFU. Det er prinsipielt spennende når et media kan/bør bruke lukkede profiler fra ikke offentlige personer som nyhetssak.
Spørsmålene er mange, svarene ikke entydige.
Nå har vi en ganske frodig og saftig språk her nord og var Schybaj målet for denne offentlige skittentøyvaskingen, så er det noen som kaster meget rent tøy i skittentøykurven. Hun beskrev T. A Strøm som tomgods og ett knippe ordførere for julenisser. Hallo?!? Hvis noen syns dette er hetsing og en stygg personkarakteristikk av en politiker som flyter som vrakgods rundt i regjeringsbygget og som popper opp og syns Sandvær sitt utsagn er friskt, så bør de snarest bosette seg høyest oppe i Holmenkollåsen.
Hvis samme mann som føler seg hetset av Schybaj Antonsen samtidig som Sandvær er en frisking og ikke reagerer på at en i samme politiske blokk kaller en kommune for en fjertkommune, så er han i tillegg dobbeltmoralsk.
Schybai Antonsen har absolutt ingen kontroll over hva andre skriver på en annens fb-side og står derfor ikke ansvarlig for hva andre skriver.
Hvis det er noen andre i den omtalte tråden på Graven sin personlige facebookside som er målet, så faller hele argumentasjonen til Gabrielsen og Red. Nielsen på steingrunn, siden de andre ikke på noen som helst måte er offentlige personer. At noen er samfunnsengasjert og liker å debattere gjør dem overhodet ikke til offentlige personer.
Og hva jeg mener om denne journalisten som laget reportasjen kan leses i min tidligere tråd.
Hva er den prinsipielle forskjellen på å bruke ordet “tomsgods” om noens politiske innsats og resultater og å kalle noen for “en kvise på demokratiets rumpe”? Gikk sistnevnte på sak eller var det personhets fra noen som i et øyeblikk manglet folkeskikk og forståelse for egen rolle? Har noen lagt seg skinnflat og beklaget ukulturen med å kalle at en lokalpolitiker “en kvise på demokratiets rumpe” slik at man kan få slutt på den?
Halvard, det burde ikke hersket noen tvil om at det var Christine Schybaj Antonsen som var saken, selv om enkelte prøver å gjørde det til noe helt annet.
Noen har kritisert oss for å ta det helt ut av kontekst, andre oss for å sette det i kontekst. Jeg er enig i at det er det siste vi har gjort. Hvilke kommentarer som var i en tråd hun blir med i, er ikke irrelevant. Tok hun et oppgjør med hetsen? Nei. Hun hev seg med. Så var hun ikke verst, det er korrekt.
Chris, et par ikke så veldig gamle saker:
PFU-saker som tar for seg medias forhold til Facebook:
Ellers tror jeg ikke det er farlig å ha journalister som venner på Facebook. Og som du kan se av minst den ene PFU-saken, er det ikke engang en forutsetning for at journalister skal få vite hva som foregår på din vegg. Jeg tror man heller skal tenke litt over hva man skriver.
Christine Schybaj Antonsen har lagt seg flat og beklaget, det er korrekt. Det kom også godt fram i den opprinnelige artikkelen, og hun får ros for det i hovedinnlegget her.
Gabrielsen skrev, sitat: Tok hun et oppgjør med hetsen? Nei. Hun hev seg med. Så var hun ikke verst, det er korrekt. Sitat slutt.
Det hender stadig vekk at jeg bare skumleser andres kommentarer før jeg selv legger inn en kommentar i en tråd før jeg svarer på trådstarters første innlegg. Og er det flere titals kommentarer før meg så hender det at jeg ikke leser alle innlegg før jeg kommenterer.
Mener altså Gabrielsen og redaktøren at siden Schybai Antonsen er lokalpolitiker så er hun forpliktet til å lese alle innlegg før hun kommenterer?
Denne reportasjen må, etter min mening, ha være noe av det tarveligste Rana Blad har servert sine lesere…
Og når dere henviser til andre relevante saker, tar dere for dere saker hvor hovedpersonen(den som skal henges ut) IKKE er trådstarter?
Jeg tror at de fleste leser det de svarer på i hvert fall, Halvard.
Jeg kan ikke se at det går et etisk skille mellom hvorvidt ytrer er trådstarter eller ikke.
Sakene har jeg for øvrig lett opp fordi Chris (eller bruker du begge navnene, Chris Erik?) sa seg interessert i temaet.
Kall meg gjerne Chris. Eventuelt ta med Erik hvis du er irritert, sint eller trenger å irettesette meg. :-)
Takk for linkene. Jeg skal lese gjennom litt senere.
Gabrielsen skriver: Jeg kan ikke se at det går et etisk skille mellom hvorvidt ytrer er trådstarter eller ikke. Sitat slutt.
Lurer på om PFU deler ditt syn…
Og mulig at journalister leser alle kommentarer hvis det er eksempelvis 100 av dem for å finne noe å skrive om. Jeg gjør det i allefall ikke.
Kennet Gabrielsen skrev: Jeg tror at de fleste leser det de svarer på i hvert fall, Halvard.
Jeg er litt usikker på om du mener at Schybai Antonsen svarer på det som står i den opprinnelige ingressen i tråden eller om du mener at hun svarer på siste innlegg i tråden?
Jeg spør for å skjønne hva som blir Rana Blad sin praksis i framtiden.
Jeg registrerer også at de sakene som du har linket til omhandler i all hovedsak trådstarter og ikke de som kommenterer i en spesifikk tråd. Derfor hadde det vært interessant å fått dette vurdert av PFU…
Noe jeg finner svært oppsiktsvekkende er at retorikken til Rana Blad ikke henger sammen.
1. Kenneth Johan Gabrielsen påstår at jeg “overvurderer min egen rolle.”
Faktum er at Rana Blad ikke hadde hatt noen sak om det ikke var for mine lett sarkastiske statusoppdateringer.
2.I “Fra Kirstis Kant” forsøker den samme avisen opptre som moralpoliti for hva som egner og ikke egner seg av ytringer i det offentlige rom.
Det er i den sammenhengen betimelig å spørre seg om beskrivelsen av Øystein Meier som “en kvise på samfunnets rumpe” er mindre personhets enn å karakterisere noen som “tomgods”?
Er det politisk ståsted og den enkeltes politiske historikk som skal være avgjørende for dennes generelle rettsvern, eller skal graden av sjikanøs omtale avgjøres og normfestes av Rana Blad? Hvis sistnevnte er tilfelle spør jeg: Med hvilket mandat?
3.Videre skrives det i innlegget “Skal debatter man deltar i på Facebook, og som kan følges av hundrevis av personer, være noe media skal holde fingrene sine unna fordi det er privat?” hvilket Rana Blad har besemt at det ikke skal.
Argumentasjonen underbygges lengre ned med " I hvert fall ikke når veggen er åpen for alle, og heller ikke når den er tilgjengelig for hundrevis av personer, eller såkalte facebookvenner."
Dette, min damer og herrer, er svært interessant lesning. I de tilfelle kompetansen kommer til kort, trekker man inkompetansens fremste våpen frem i lyset:
Synsingen.
- Rana Blad syns at facebook er offentlig.
- De syns at de har en moralsk hevdvunnen rett til å offentliggjøre hva som skrives på facebook, selv i de tilfelle sitater plukkes ut av kontekst, vris og vrenges til det ugjenkjennelige.
Videre så
- syns de at språkbruken i min private facebooktråd er utilbørlig.
Argumentasjonen er en krystallklar indikator på hva de samme journalistene kan og behersker rundt fagdisiplinene journalistikk, sosiale media og etikk.
Ikke hva de syns.
Et nedrig bakholdsangrep!
Denne saken har endret seg fra å være barnslig til å bli alarmerende, når Rana Blad vedgår at det hele var et redaksjonellt nøye gjennomtenkt angrep på politikeren Schybai Antonsen. Og arbeiderpartiavisen må narurligvis forsvare arbeiderpartibossen Strøm. For enhver pris. Når avisen får kritikk må redaktøren ut å fossro, og bruker alle sine retoriske knep for å forsøke å bevare litt ære. Men saken blir bare kvalmere og kvalmere, dess mer Hirsti og Gabrielsen skriver. Avisen prøver fåfengt å påberope seg de mest aktverdige grunner for innbruddet på Gravens FB-side, men de har snublet uti ei blautmyr. Og der er det som kjent vanskelig å ro.
Pressefriheten er her strukket for langt. Redaktøren har tatt seg en frihet som nå er blitt Schybai Antonsen`s ufrihet. Jeg undrer på hvilken ytringsfrihet og personvern Schybai Antonsen nå føler hun har, når hun vet at Rana Blad nå forsøker å få tilgang til og finleser alle de vennesider de kommer over på Facebook (med rette eller urette) for å se om hun kan ha skrevet ett ord som avisen kan bruke mot henne! Det er dette prinsippet Kirsti Nielsen forsøker å forsvare, og det er skremmende!! Hva blir neste trekk for å sverte politiske motstandere og selge flere aviser? Hacking og telefonavlytting?
Av hensyn til personvernet burde denne saken vært anmeldt til PFU.
Det som jeg finner latterlig i argumentasjonen til Gabrielsen er at for å nå Schybai Antonsen så finner de sin egen definisjon på hvem som er en offentlig person. Dette gjøres for å få det til å passe med de sakene Gabrielsen linker til og de saker PFU har behandlet. Er man samfunnsengasjert og en erfaren debattant, så er man altså i Rana Blad sitt syn en offentlig person, selv om altså bor i Bergen. :)
Jeg mistenker Rana Blad for å konstrure den definisjonen for å prøve å rettferdiggjøre sin Se og Hør-journalistikk..
Rune Mikalsen skriver: Av hensyn til personvernet burde denne saken vært anmeldt til PFU.
Helt enig, men det får de involverte selv vurdere. De sakene Gabrielsen har linket til som har relevans til denne offentlige skittentøyvasken omhandler en offentlig peron som selv har startet tråden og ikke noen som tilfeldigvis legger igjen en kommentar i en tråd på en annens vegg..
Ad ditt første punkt, Jon-Erik: Like lite som Christine Schybaj Antonsen står ansvarlig for det du skriver, står du ansvarlig for det hun skriver.
Halvard, Christine Schybaj Antonsen er en profilert politiker i Rana. Det går ikke an å hevde at hun ikke er en offentlig person. Vi trenger ikke gå omveier for å få det til å “passe med de sakene” jeg lenker til.
Kenneth Johan Gabrielsen, les innlegget mitt en gang til. De sakene du linket til omhandler en offentlig person som er trådstarter.
Schybai Antonsen er en lokalpolitiker som skriver tomgods og julenisser, som jeg finner harmløst, men hun er ikke trådstarter og dermed ikke ansvarlig for hva andre skriver, spesielt ikke for de som skriver innlegg etter henne. Og *trådstarter i dette tilfellet er Jon-Erik Graven og for å få skiten til å gli lett definerer dere han som en offentlig person.
Derfor hadde det vært interessant å fått dette vurdert i PFU.
Ingen har hevdet at Schybaj Antonsen er ansvarlig for det andre skriver. Det betyr ikke at konteksten hun skriver i er uvesentlig.
Når det gjelder Jon-Erik, så vurderte vi å anonymisere han. Men han er altså en respektert og rutinert samfunnsdebattant – blant annet i Rana Blads egen spalte “På en lørdag” – som overfor Rana Blad sier han står for det han har skrevet, og at han kunne sagt det til Strøm personlig.
For øvrig er vel heller ikke Jon-Erik ansvarlig for det andre skriver i tråden – selv om han er “trådstarter”.
Jeg må bare si det, det hele vitner om noe jeg vil kalle harelabb-journalistikk og når dere fikk sjansen til å henge noen ut offentlig, så kaster dere alle hemninger overbord.
Siden dere tydeligvis har undersøkt andre relevante saker for å rettferdiggjøre en offentlig gapestokk av en uskyldig tredjepart i den famøse tråden, hva er definisjonen på en offentlig person? Og når jeg skriver uskyldig tredjepart er det fordi at det å kalle en politiker som tomgods og en knippe ordførere for julenisser er så uskyldig som det kan bli.
Og at Jon-Erik Graven er såpass rakrygget at han kunne sagt dette til vedkommende øye til øye gjør han fremdeles ikke til noen offentlig og politisk person.
Sangen ro-ro til fiskeskjær popper opp i mitt hode
Dette må da være en av de mest vannvittige tråder jeg noensinne har sett , de verste hylerne her har til de grader selv karaktrisert meningsmotstandere med både det ene og andre ,og framstår her som idignerte på andres vegne , dobbelmoral og kvalmende oppførsel spør noen meg .
Schybaj Antonsen har beklaget sin medvirkning til de groteske karakterstikker om en politisk motstander ,og det burde faktisk være ferdig med det .
Men nei , i stedet så kommer de grå meningsulvene fram ,som i mangel på egne prosjekter meninger og holdninger hiver seg rundt og uler i vei ,og håper å bli klødd bak øret for sitt engasjemang .
Kolsing fei for din egen dør før du hevder din utrolige selvrettferdighet på andres vegne .
Rune Mikalsen ,det samme .
Jon Erik ,ta det med ro , du er helt uskyldig i forhold til at du har havnet i en slags sak ,og du vet det selv og ,dette handler ikke om dine skriftlige artige krumspring angående både det ene og andre i en humoristisk mørk underfundig retorisk daglig lek med ord på FB der folk og dagligdagse hendelser står i fokus .
dette handler om mellommennesklige holdninger som de styrende har ,eller burde ha .
Respekt så og si ,noe jeg vet at du har .
Cato Stien skriver: Dette må da være en av de mest vannvittige tråder jeg noensinne har sett , de verste hylerne her har til de grader selv karaktrisert meningsmotstandere med både det ene og andre ,og framstår her som idignerte på andres vegne , dobbelmoral og kvalmende oppførsel spør noen meg
Det er med respekt og melde noe av den mest blåste kommentaren jeg har lest på origo til nå. For det første lurer jeg på hvorfor jeg skal feie framfor min egen dør. Jeg har aldri, i motsetning til deg, tatt på meg jobben med å drive folkeopplysning og jeg tar heller ikke noen betaling(les løssalgspris) for hva jeg mener. At Rana Blad har en moralsk forpliktelse overfor sine lesere til å opptre redelig og ikke drive Se og Hør-journalistikk skulle vært unødvendig å påpeke i en debatt-tråd på polarsirkelsonen.
Og du er jo heller ikke ukjent med å slenge personkarakteristikker etter dine meningsmotstandere.
Og at du ikke ser det prinsipielle i denne saken overrasker meg overhodet ikke. Hvordan kan en som ikke eier noen form for prinsipper se det prinsippielle i hvordan Rana Blad har opptrådd i denne saken?
Nei, Cato, hold deg til å belære allmuen i samfunnsøkonomi, for dette har du ikke skjønt ett døyt av.
Jeg har tidligere gitt uttrykk for at det folk skriver på Facebook må de forvente kan leses av stort sett alle på ett eller annet vis. Det er altså ikke “privat” i god, gammeldags betydning. Nå mener jeg at folk ikke bør si ting de ikke kan stå for uansett i samfunnet, og slik var det vel faktisk i den Facebook-tråden som er omtalt, det tålte faktisk offentlighetens lys.
Rana Blad har kokt en enorm suppe på en liten tegnestift, å bruke så mye spalteplass på noe så uskyldig samtidig som de har brukt så lite spalteplass på å belyse hva som egentlig ligger bak bompengevedtaket til Hemnes viser enten at de har mistet grepet totalt eller at de har en skjult agenda.
Etter å ha lest “Ke de går?” i dagens RB ført i pennen av Marit Ulriksen forstår jeg at det kanskje er grepet som er borte. Trist, vi trenger en lokalavis som er våken, på hugget og samfunnskritisk når det er nødvendig. Om RB tror at denne FB-saken er det har de misforstått endel særdeles vesentlige elementer, herunder egen fortreffelighet. Ulriksen ser ut til å føle at det er “de andres” feil, de som har lagt henne til. Dermed er det greit å lage to siders oppslag om tomgods.
Jeg tror faktisk det kan være på tide at RB rydder i lokalene. Om ikke i de ansatte så i ydmykhet for egen rolle, samfunnsoppgaver og etikk. Det er nemlig ikke alt man har lov til som er smart å utføre. Kast ut tomgodset og start med å produser en avis vi i distriktet kan være stolte av.
Jeg siterer “Den siste uka har det vakt en viss oppstandelse at vi har brukt spalteplass på å belyse hvordan offentlige personer oppfører seg på sosiale medier.” Dette skriver journalist Marit Ulriksen i dagens “Ke det går?” i Rana Blad.
La det være sagt: Jeg la til Marit som venn her på facebook, selv om jeg ikke kjenner henne. Det gjorde jeg på bakgrunn av det jeg oppfatter som hennes svært treffsikre og gode penn. Jeg har selv tatt henne åpenlyst i forsvar da tilfellet krevde det, hvilket jeg er glad for at jeg gjorde. Jeg gjør det gjerne igjen.
Likevel mener jeg at dagens passus ikke treffer helt. Jeg er fremdeles ingen offentlig person. “Oppstandelsen” jeg eventuellt føler er ikke knyttet til dekningen av hvordan offentlige personer oppfører seg på sosiale medier.
Da snarere at en avis som Rana Blad, som i forhold til sine litt provinsielle småsøsken Helgeland Arbeiderblad og Helgelands Blad, og som har antatt en mye mer seriøs og informativ tone tidligere, nå kaster seg på “Suppe-på-en-spiker”-bølgen. Bekymringen som blir meg til del etter oppslagene 20. januar går først og fremst i retning av at Rana Blad opplever nyhetstørke. Hvilket heller strengt tatt ikke er tilfelle.
Om begrepet “Tomgods” ble brukt for å beskrive en person eller dennes tankegods, er det uansett i akkurat samme gate som den språkbruken Tomgodset selv har ført i marken tidligere, jf Marit Lantz innlegg i dag om Brønnnpissing. Rana Blad går heller ikke fri med henblikk på fresk språkbruk og karakteristikker. Det gir deres moralske pekefinger en skitten sørgerand under neglen.
“La ham kaste den første sten, den der er uten synd”, lyder et sitat fra bibelen.
Skulle vi tilføyd:
" og ikke ham der sitter i glasshus"?