Hvem er det egentlig som har ansvaret for at infrastrukturen i dette landet blir bygget ut slik at den fungerer optimalt, landet sett under ett?
Det er i alle fall ikke kommunepolitikerne. Det er selvfølgelig stortingspolitikerne.
Det er alltid interessant å diskutere fordeling av makt og ansvar. I Norge har vi tre forvaltningsnivå – stat, fylkeskommuner og kommuner. Hvert nivå har ansvar for rimelig klart definerte områder innenfor offentlig forvaltning. Ikke sjelden føler lokaldemokratiet seg overkjørt av staten. Og av og til fraskriver staten seg sitt ansvar.
Utbygging av riksveier/europaveier har utviklet seg til å bli et slikt tilfelle. Det burde ikke være tvil om at det er rikspolitikernes oppgave å prioritere utbyggingen av riksveier. Det er jo de som bevilger pengene til denne typen utbygging. Da må de også klare å prioritere. Men så har det, over tid, blitt en slags sedvane eller tradisjon, at lokalsamfunn som er villig til å skyte inn penger i riksveiutbygging i sitt område, gjennom å betale bompenger, får «snike i køen». Veiprosjektene i disse lokalsamfunnene, og statens andel av finansieringen, blir prioritert. Nødvendigvis blir andre prosjekter da skjøvet nedover på lista, selv om det hadde vært riktigere samfunnsøkonomisk å bygge disse først.
Nå har bompengefinansiering, betinget av lokal enighet, blitt en uskrevet lov. Den gjemmer stortingspolitikerne seg bak. Da slipper de å prioritere og skyver i stedet ansvaret over på lokalpolitikerne. Siden det er få mennesker i dette landet som liker å betale bompenger, gjør stortingspolitikerne det enkelt for seg selv. Den ubehagelige avgjørelsen om å gå med på bompengefinansiering for å få utbygd veien gjennom sin kommune, skyver de over på lokalpolitikerne. Det fører til mye støy og ubehageligheter i lokalpolitikken. På Helgeland har vi hatt dette inn på livet i noen år i forbindelse med striden rundt Veipakke Helgeland, og det toppet seg etter at Hemnes kommune valgte å backe ut av fellesskapet med de andre E6-kommunene på Helgeland ved å si nei til bompengeprosjektet, etter først å ha sagt ja.
Det har Hemnes kommune fått mye pes for, men også ros. Hos oss skal kommunen i det miste få ros for å ha satt på dagsorden spørsmålet om demokrati og ansvar. Kanskje kan det føre til at de som burde ta ansvaret for å prioritere veiutbyggingen, stortingspolitikerne, faktisk tar det tilbake. Det kan se ut til at det er på høy tid. Når stortingspolitikere kan få seg til å anklage kommuner som ikke vil være med på bompengefinansiering for å sette befolkningens liv og helse på spill, slik de to senterpartirepresentantene fra Nord-Norge gjorde før helga, da har det gått altfor langt. Det er Statens ansvar å sørge for gode nok riksveier. Ikke Hemnes kommunes ansvar. Det er Staten som gambler med folks liv og helse ved å unnlate å utbedre de veiene som trenger det mest. Så får de som sitter på Stortinget finner ut av hvordan de skal gjøre dette i framtida. Med eller uten bompenger. Men tida for å kreve lokal enighet om bompengefinansiering for at man overhode skal få vei, må nå være forbi.
0
0
Sjefredaktør
Kommentarer
I og med at jeg liker Kirsti Nielsens leder så må jeg nesten poengtere en ting ,jeg er så inderlig enig at bompengevedtak ikke bør ligge hos lokalpolitikere ,dette bør og må etterhvert ligge hos sentrale myndigheter ,de er de som styrer de nasjonale økonomiske interesser som gjør bompenger nødvendig ,og styrende regjering bør ta belastningen disse økonomiske pålegg innebærer ,å la lokalpolitikken ta støyten innebærer et demokratisk problem ,der populistiske holdninger i forhold til en enkeltsak som fenger befolkningen kan avgjøre valg .
Og det er ingen tjent med , se til søreuropa ,populismen har ført hele europa i et økonomisk vanføre .
Vi holder stand ,enn så lenge .
No grunn te at rana blad ikke skriv et ord om gjenommslaget i toven?
Godt skrevet, Kirsti. Jeg er så enig!
Jeg aksepterer å betale penger når jeg må passere bomstasjoner. Men mener i prinsippet at bygging og drift av veger, tunneler og ferjer bør dekkes av de skattepenger vi betaler inn til Staten over skatteseddelen.
Da blir kostnadene fordelt mest solidarisk, enten vi er bilbrukere selv, benytter transport på annen måte. Eller nyter godt av godstransport for å få mat og varer transportert dit vi ønsker det.
Går det ikke å omfordele de tilgjengelige midler så får vi heller øke skatten med en prosent?
Dermed rammes ikke personer som tilfeldigvis bor slik at de blir ekstra hardt belastet med påtvungne bompasseringer, og vegutbyggingen kan skje etter fornuftige prioriteringer.
I tillegg administrerer bomselskapene bort styggstore summer hvert år som heller kunne gått rett inn i vegbyggingen.
Alt for mange trekker på skuldrene og snur eg bort når det nevnes den kraftige dreiningen i turiststrømmen bort fra Norge, og nord gjennom Sverige. Og det blir ikke mindre i framtiden etter hvert som flere bommer popper opp. Turistene synes det er dyrt nok i Norge uten bompenger!
La oss droppe bomstasjoner og heller få fordelt kostnadene over skatteseddelen.
INFRASTRUKTUR I FRI FLYT
Imponerende godt skrevet, Kirsti, og svært fornøyd med at avisen tar opp denne viktige saken. Prinsippet om mest mulig selvstyre i kommunene syns jeg i gode stunder er akseptabelt, men det må da være ut fra håndtering av indre saker som ikke berører ekstern tredjepart. Og så erfarer vi at småkommuner får adgang til å forpurre planer som helt klart hører hjemme på nasjonalt nivå? Hvordan kunne dette skje? Har ikke styrende nasjonale myndigheter i sin iver etter å avlaste seg gitt kommunene rammer å forholde seg til i sitt selvstyre? En nasjons samferdselsmønster har vært og må forbli et nasjonalt ansvar. Det samme gjelder alt øvrig av typisk, nasjonal infrastruktur. Men hva er nå det da? Spør du meg, så vitner mye i tiden om et behov for en politisk ryddesjau her.
Nasjonen må identifisere sine nasjonale oppgaver, og hva som er egnet til å la distriktene og kommunene selvstyre med. Hvilket politisk parti tar denne utfordringen??? – for ingen er tjent med dagens ordning med infrastruktur i fri flyt!
INFRASTRUKTUR SOM VALGPROGRAM
Jeg er forbauset over at dette prinsipielt viktige tema ikke engasjerer flere til meningsytring. Legg merke til Kirstis innledning: “Hvem er det egentlig som har ansvaret for at infrastrukturen i dette landet blir bygget ut slik at den fungerer optimalt, landet sett under ett?”. Selv om innlegget fokuserer bompenger og veistruktur, så handler infrastruktur om så mye mer. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg så må landets styrelse identifisere sine nasjonale oppgaver, og hva som er egnet til å la distriktene og kommunene styre med selv. Og dette MÅ på plass. Vår utfordring som velgere blir å påfokusere denne selvfølgelighet ovenfor våre politikere, og stemme inn de partier som innser nødvendigheten av å programfeste en ryddesjau på rollefordelingen mellom stat, fylke og kommune. Jeg har tidligere uttrykt meg kritisk til Hemnes kommunes nei til veipakke, men den ros skal kommunen i alle fall få, at de satte lys på det urimelig faktum at styresmaktene har tillatt en så degenererende ordning at en liten landsens kommune kan hefte staten i å gjennomføre et statlig anliggende med utbygging av statens primære samferdselsårer gjennom landet. Dette er jo selvforklarende urimelig. Selv et demokrati må ha klare strukturer og klare rollefordelinger, for ellers blir det rotete. Og rot koster penger, hindrer effektivitet, går ut over motivasjon som igjen fostrer mistrivsel som igjen og som igjen….. . Dette er ikke Norge tjent med dere! Gå ut til politikerne og krev ryddig, utvetydig og effektiv rollefordeling mellom nasjonens tre forvaltningsnivåer, – stat, fylke og kommune. Godt stortingsvalg!