Hemnes kommune har kommet i hardt vær etter vedtaket i forrige uke om å si nei til Veipakke Helgeland.
Flertallet i det kommunestyret som ble satt sammen etter valget i høst mener kommunen får for dårlig uttelling i veipakken, i forhold til størrelsen på lånegarantien kommunen må stille og til hva innbyggerne må ut med i form av bompenger. Flertallet i det kommunestyret som satt før valget, gikk i sin tid inn for veipakken, på lik linje med de andre E6-kommunene på Helgeland, Grane, Vefsn og Rana.
Disse vedtakene kom etter flere år med forhandlinger og forslag. Ingen ønsket bompenger, men flertallet innså etter hvert at det faktisk ville være den eneste måten å få forsert utbyggingen på og få en akseptabel standard på E6 gjennom regionen vår. Mindretallet mente man ikke skulle la seg presse til å gå med på bompenger.
Nå er det – og man kan gjerne si dessverre – blitt slik at bompengefinansiering er blitt regelen ved større veiutbygginger i Norge. Over alt. Det er flere som har prøvd seg med bompengeopprør, så langt har de tapt, i den forstand at den statlige andelen av de planlagte veiprosjektene har blitt overført til andre prosjekter. Man kan gjerne mene at det er urettferdig, at man sentralt øver et utilbørlig press på kommunene med kravet om lokal enighet om bompenger, men dette er realitetene. Det er rammebetingelser man er nødt til å forholde seg til.
Hemnes kommune har likevel valgt å gå til kamp. Nærmest i tolvte time, etter at kommunene har godtatt veipakken, og fylkeskommunen har fulgt opp, sier Hemnes at de likevel ikke vil være med. Dermed setter de hele veipakken i fare – i overhengende fare. Det er mulig de selv synes de er modige, men de gambler med hele infrastrukturutbyggingen på Helgeland. At ordføreren ikke ønsker å se sammenhengen mellom veipakken og planene om storflyplass på Hauan, er overraskende. Det burde være mer enn selvsagt at gode og raske tilførselsveier vil ha stor betydning for en storflyplass.
Regionveisjef Torbjørn Naimak trekker opp tre alternative utfall av denne saken – at Hemnes løftes ut av pakken, at Stortinget bestemmer at Hemnes skal være med, eller at veipakken skrinlegges. Et fjerde alternativ er at Hemnes ombestemmer seg en gang til. Det er lite realistisk.
Løftes Hemnes ut av pakken, må bommene som var tenkt plassert i kommunen flyttes over grensa til henholdsvis Rana og Vefsn og de tre veipakkekommunene som er igjen må dele på Hemnes’ andel av garantibeløpet. Det er ikke nødvendigvis uproblematisk.
Overprøver Stortinget Hemnes, ligger også spørsmålet om garantibeløpet der. For Stortinget kan vel ikke tvinge Hemnes til å stille garanti?
Det begynner å bli knapt med tid hvis vi skal få oppstart på veipakkeutbyggingen i Dunderlandsdalen mot slutten av neste år, slik planen er. Ordføreren i Hemnes må finne seg i å føle seg presset. Han og flertallet i kommunestyret spiller et høyt spill.

Kommunestyret i Rana har behandlet og vedtatt kommunens budsjett for 2012. Men ikke alt er på plass.
Flertallet har nemlig vedtatt at det skal kuttes et beløp tilsvarende 1,5 prosent av de totale driftskostnadene i hver enkelt sektor. I sum utgjør disse kuttene, som de foretrekker å kalle nedtrekk, ca. 25 millioner kroner. Det er imidlertid ikke bestemt hva som skal kuttes. Det vil flertallet at rådmannen skal foreslå. Han er utfordret til å komme med prioriterte kuttforslag på driftsbudsjettet tilsvarende 25 millioner kroner til første formannskapsmøte i 2012.
25 millioner kroner kan virke som er relativt beskjeden sum når man vet at kommunens budsjett har ei ramme på hele 1658 millioner kroner. Men hvis vi regner det om til stillinger, og legger til grunn at et årsverk koster kommunen 500.000 kroner, så tilsvarer kuttet 50 årsverk.
Selvfølgelig behøver ikke hele kuttet tas ut i stillinger. Det kan være andre poster på de ulike sektorenes driftsbudsjett som kan fjernes uten for store smerter. Og flertallet skal ha ros for at de ønsker å gjøre noe. Men de burde kunne ha en visse oppfatning av hvor det er kuttene skal tas. Det blir litt for enkelt å skyve den jobben over på rådmannen, for så kanskje å kritisere ham i ettertid for å komme med forslag de ikke kan tenke seg å gå inn for.
Det skal altså kuttes 25 millioner på drifta. Men det skal samtidig plusses på 16 millioner. Disse 16 millionene er øremerket. Her har flertallet vært helt klare på hva de skal brukes til, og det er gode og nødvendige tiltak, alt sammen – saker som det lenge har vært etterlyst en løsning på, som økte ressurser til PPT, slik at barn som trenger utredning kan få det uten å måtte vente i et år, til barnevernet, for å forhindre opphoping av mappebarn, og til å få orden å stillingshjemlene til de privatpraktiserende fysioterapeutene som alle er enige om at vi trenger å ha i kommunen.
På investeringsbudsjettet plusser flertallet på 22 millioner kroner i forhold til rådmannens forslag, og disse skal gå til renovering av skolebygg (20 millioner) og oppstart av byutviklingsprosjektet med oppgradering av Havmannplassen og strandpromenaden. Dermed blir summen som i 2012 skal brukes på renovering av skoler 67 millioner kroner. Man får selvsagt gjort mer med 67 millioner enn med 47 millioner, men det er langt fram til målet om skoler i tipp topp stand og økte ressurser til driften av skolene. Det må posisjonen naturligvis få litt tid på seg for å oppfylle.
Disse til sammen 36 millionene finner de dekning for i kommunens fond, en inndekning posisjonen ikke fikk skryt for av opposisjonen, som var meget skeptisk til å tømme reservene.
– Vi henter fart ved å bruke av sparegrisen, men dette skal selvsagt ikke bli en vedvarende måte å gjøre dette på, sa Høyres gruppeleder, Espen Haaland, under budsjettdebatten i kommunestyret. Det løftet håper vi posisjonen holder. For en kommune med sunn økonomi må ha litt penger på sparegrisen.

Når studiesemesteret starter i august 2013, kan studentene som har valgt Mo i Rana som studiested ta i bruk splitter nye lokaler.
Da skal Helgeland Kunnskapssenter stå ferdig, etter en byggeperiode på halvannet år. For like over nyttår blir det nemlig byggestart. Ikke rart gleden er stor hos dem som blir leietakere i nybygget, med Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna i spissen. Og hos administrativ ledelse og politikere i Rana kommune, som endelig ser at kunnskapssenteret blir realisert.
Det har vært et langt lerret å bleke. Det er mange år siden ideen om et kunnskapssenter som kunne huse de tilbudene om høgere utdanning som finnes i Rana ble lansert. Universitetet i Nordland, tidligere Høgskolen Bodø, og Høgskolen i Nesna, hadde da allerede vært representert med studietilbud i Rana en tid, men som leietakere i hver sine bygg. Studentmiljø var det dårlig med og forholdene for å utvikle Mo i Rana som studiested lå ikke til rette. Siden Mo ikke har egen høgskole, men studietilbud i regi av høgskoler andre steder, har det helle ikke vært en naturlig statlig oppgave å bygge hus for studier og studenter. Høgskolene har tilbudt de studieretningene de har funnet hensiktsmessig og leid seg inn i ulike lokaler.
Å ha et bredt tilbud om høyere utdanning i kommunen, er en stor fordel. Det så man i Rana kommune, og arbeidet med å få etablert et kunnskapssenter der alt kunne samles, ble etter hvert intensivert. Nå står kommunen som byggherre, men har sikret seg langsiktige leieavtaler med de utdanningsinstitusjonene som skal inn. Og det bygges for vekst. Når Kunnskapssenteret står ferdig, vil det være naturlig å utvide studietilbudet, noe som i sin tur vil gjøre det mer attraktivt for studenter å søke seg hit. Både studiemiljø og fagmiljø vil bli styrket.
Staten har spilt på lag ved å gi Bodø og Nesna muligheter til å inngå leieavtaler med ei husleie som er adskillig høyere enn den de har i lokalene de disponerer i dag.
Anbudene kommunen har fått inn, viser at kostnadsoverslaget på 250 millioner kroner vil holde. Dermed er det klart for byggestart 3. januar og prosjektet kan gjennomføres som planlagt.
Å få bygget opp et godt studiemiljø og fagmiljø i Helgeland Kunnskapssenter er positivt ikke bare for Rana, men for hele Helgeland. At det på sikt vil skje en strukturering av høgskoletilbudet i Nordland, må vi regne med. Da vil det være en styrke for Helgeland å ha et kunnskapssenter i Rana, der de ulike høgskoleaktørene er representert.